Fekting er nærkamp med blanke våpen og med beskyttelse utstyr på innendørs bane. Våpnene er florett, sabel, og kårde. En kamp vinnes av den som først treffer et visst antall ganger, gyldig trefflate avhenger av våpen. Støtene markeres ved hjelp av lysende lamper som står i forbindelse med en bryter på klingespissen. Det er fekting med kårde som hovedsaklig praktiseres som konkurransefekting i Norge og kårdefekting inngår også i moderne femkamp. Det offisielle språket i fekting er fransk og all dømming skjer på fransk.
Konkurransevåpen:
Florett er et stikkvåpen med en tynn, bøyelig trekantet stålklinge, høyst 90 cm. lang. Foran håndtaket sitter en stålformet parerplate, klokke, med en diameter på 12 cm. Florettens totale lengde er høyst 110 cm, og vekten høyst 500g. Det blir ikke konkurrert med florett i Norge.
Kårde er det mest brukte våpenet. Det har samme lengde som floretten, men er tyngre og med en maksimum vekt på 770g. Klingen er også stivere. Klokken er også større med en diameter på 13,5 cm.
Sabel er et kombinert hugg og stikkvåpen. Det har en klinge som er høyst 88 cm. lang, og med en total lengde på 105 cm, og en vekt på maksimalt 500g. Klokken har en diameter 15 cm, som beskytter fingertuppene ved en forlengelse frem til håndtaket.
Bane og utstyr:
Konkurranseområde i fekting kalles pist, og er 1,5-2 meter bredt og 14 meter langt. Pisten deles på midten av en tverrlinje. To meter fra tverrlinjen er det på begge sider en gardlinje, hvor fekterne har sin utgangstilling ved kampstart og treff. Fektedrakten består vest, jakke, bukse, og knestrømper av sterkt, som oftest hvitt tøy, dessuten en maske med metallnett foran ansiktet (nyere er maske med plexiglass). På våpenhånden bruker man en hanske med mansjett.
Turneringsregler:
I turneringer brukes to systemer: puljesystemet og cupsystemet (eliminering). I puljesystemet er kampene begrenset til 3 minutter effektiv tid og vinnes av den som først får 5 gyldige treff på motstanderen. Hvis ingen klarer dette innen tidens utløp, vinner den som har fått flest treff. Blir en fekter presset bak den bakre linjen av motstanderen, regnes det som et treff, og kommer man utenfor sidelinjene med en fot mister man terreng tilsvarende én meter bakover. I hver puljeomgang går de beste videre etter at alle har møtt alle i puljene (et visst antall fra hver pulje eller en prosentandel av det totale antallet fektere). I cupsystemet går bare vinneren av en kamp videre til neste runde. Kampene varer 3×3 minutter, og vinnes av den som først når 15 treff, eller har flest treff ved kamptidens utløp. Om det står uavgjort ved utløp av den ordinære kamptiden forlenges kampen med maksimum 1 minutt, eller til en av fekterne treffer. Samtidig trekkes det lodd om hvilken av utøverne som skal ha prioritet dersom det fremdeles står uavgjort ved det ekstra minuttets utløp. Den som har prioritet vil da vinne kampen. I Olympiade og VM benyttes en kombinasjon av pulje- og cupsystemet.
I moderne fekting benyttes gjerne elektrisk støtmarkering. Her markeres treff ved at en trykknapp på klingespissen slutter en lavstrømskrets som registreres av et apparat ved siden av banen. Apparatet viser støtet ved at en grønn eller en rød lampe lyser. I kårdefekting dømmes dobbelttreff, og ett poeng til begge fekterne når begge lampene lyser samtidig. Dette betyr at begge fekterne har truffet hverandre i løpet av 1\25 sekund. I florett- og sabelfekting regnes ikke dobbeltreff. Her har den som begynner angrepet fortrinnsrett, og motstanderen må parere angrepet før et gyldig motangrep kan settes inn (ripost). Pisten som det fektes på har et metallisk overflate som nøytraliserer treff på underlaget. Elektrisk støtmarkering er benyttet i kårdefekting fra Olympiaden i 1936. Før det var det visuell dømming av 3 til 6 dommere.
